Fylkeskommunen er underlagt politisk styring med fylkestinget som øvste organ og fylkesordførar som øvste leiar. Fylkesrådmannen er administrasjonssjef og leier dei administrative einingane i fylkeskommunen.

Fylkeskommunen er delt inn i fem linjeavdelingar (utdanning, samferdsel, regional- og næring, kultur og tannhelse) og fire stabsavdelingar (organisasjonsavdelinga, plan- og analyse, bygg- og eigedom og juridisk avdeling).

Møre og Romsdal fylkeskommune driv 23 vidaregåande skuler, 2 fagskuler og 37 tannhelseklinikkar.

Kommunale føretak

Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje oppretta kommunale føretak (KF).

Heileigde aksjeselskap og interkommunale selskap fylkeskommunen er medeigar i

"§ 27 samarbeid"

Møre og Romsdal deltar saman med alle fylkeskommunane utanom Oslo i samarbeidet Nasjonal digital læringsarena NDLA. Hordaland fylkeskommune er kontorkommune.

Møre og Romsdal fylkeskommune har fire heileigde aksjeselskap. AS Kirkegaten 1A i Ålesund ble kjøpt i 2017 med formål om å sikre tenleg areal for mogleg vidareutvikling av bygget til museumsføremål. Stiftelsen Kulturkvartalet driv i dag museum i bygget. Møre og Romsdal Utvikling AS er etablert med føremål å leggje til rette for samfunnsmessige utviklingsprosjekt. Trafikkterminalen Kristiansund AS har til føremål å drifte persontrafikkterminal i byen. Ocean Industry School AS er etablert for å auke elevanes kunnskap om, og interesse for, de arbeids- og karrieremuligheter som finns i dei havbaserte næringane.

Møre og Romsdal fylkeskommune er medeigar i fem interkommunale selskap. GasssROR IKS har til formål å medverke til utvikling av fysisk infrastruktur og tilrettelegging for næringsutvikling i regionen. Åknes/Tafjord Beredskap IKS overvakar ustabile fjellparti og gir mellom anna bistand til utarbeiding av kommunale beredskapsplanar. Fylkestinget vedtok i sak T-76/16, jf. sak T-28/15 å tre ut av selskapet. Det har tatt tid å gjennomføre utmelding, økonomisk oppgjør ligger nå hos Stranda kommune for kvalitetssikring. Møre og Romsdal Revisjon IKS vart stifta i 2016 av Møre og Romsdal fylkeskommune og 17 kommunar på Nordmøre og i Romsdal. Selskapet har kontoradresse Kristiansund. Det blei i 2019 stifta eit nytt selskap, Møre og Romsdal Revisjon SA, som overtar denne verksemda, og IKS'et vil bli avslutte i 2020. IKA Møre og Romsdal er eit interkommunalt selskap eigd av alle kommunane i fylket og Møre og Romsdal fylkeskommune. Selskapet skal arbeide for at arkivmateriale frå medlemane blir teke vare på og gjort tilgjengeleg til ulike formål og har forretningsadresse Ålesund. Eigardelane blir justert kvart fjerde år på grunnlag av folketal, og fylkeskommunen sin eigardel er no 17,1%. VIGO IKS vart stifta i 2012 for å oppnå gode, enkle og framtidsretta IKT-system for eigarar og brukarar.

Kollektiv transport

Møre og Romsdal fylkeskommune har inngått avtalar med private trafikkselskap om levering av kollektiv transport, skoleskyss og TT-tenester. Fylkeskommunen inngår bruttokontraktar, det inneber at fylkeskommunen har ansvar for inntektssida.

Sams vegadministrasjon

Staten har ansvar for å stille med sams vegadministrasjon på regionalt nivå. Ordninga inneber at staten og fylkeskommunane bruker same vegadministrasjon for å utføre høvesvis riks- og fylkesvegoppgåver. Utgifter til overordna leiing og planlegging, samt arbeid med drift- og vedlikehaldsoppgåver blir dekt innanfor Statens vegvesen sitt budsjett. Utgifter til planlegging, prosjektering mv. av fylkeskommunale veginvesteringar blir belasta fylkeskommunen.

Det er beslutta at fylkesveiadministrasjonen frå 1.1.2020 skal overførast til fylkeskommunane.

Fylkeskommunen har kollektive pensjonsordningar i Statens Pensjonskasse (SPK) for pedagogisk personale og i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for øvrige tilsette. Ordningane sikrar ytingsbasert pensjon og omfattar alders-, uføre, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidlegpensjon med samla pensjonsnivå på 66 prosent etter samordning med folketrygda. For AFP 62 - 66 år har arbeidsgjevar valt 100 prosent utjamning.

Premieavviket er eit estimert netto avvik mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnader. Dersom pensjonspremien overstig årets netto pensjonskostnad, skal årets premieavvik førast til inntekt. Motsatt skal årets premieavvik utgiftsførast dersom pensjonskostnaden er større enn pensjonspremien. Møre og Romsdal fylkeskommune amortiserer tidlegare års premieavvik over eitt år.

5.1.Driftsresultat

Netto driftsresultat er brutto driftsresultat fråtrekt renter, avdrag og avskrivingar. Resultatet viser kor mykje fylkeskommunen har igjen til avsetjingar og investeringar og er eit uttrykk for kor stor økonomisk handlefridom fylkeskommunen har.

Rekneskapsmessig resultat (meir-/mindreforbruk) er netto driftsresultat fråtrekt avsetjingar, bruk av avsetjingar og overføring til investering. Sidan budsjettet er sett opp i balanse, er det rekneskapsmessige resultatet lik summen av alle avvik mellom budsjett og rekneskap.

Møre og Romsdal fylkeskommune hadde i 2019 eit rekneskapsmessig mindreforbruk på 251 mill. kroner, det er 211 mill. kroner meir enn året før. Netto driftsresultat var positivt, 313,5 mill. kroner. Det er 248 mill. kroner betre enn året før. Netto driftsresultat utgjer 5,6 prosent av driftsinntekter for 2019, mot 1,2% i 2018.

Korrigert netto driftsresultat

Fylkeskommunen får kvart år overført betydelege øyremerka tilskot frå staten til ulike tiltak. Øyremerka tilskot som ikkje er brukt i året blir avsett til bundne fond og brukt når utgiftene kjem seinare år. Ubrukte tilskot påverkar netto driftsresultat, men ikkje det rekneskapsmessige resultatet. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anbefalt at netto driftsresultat for fylkeskommunane over tid bør være på 4 prosent, og at netto driftsresultat korrigerast for bruk av og avsetjing til bundne fond. Eit betre mål på fylkeskommunen sin handlefridom vil være netto driftsresultat korrigert for avsetjing og bruk av bundne driftsfond. Det kan også være andre høve som tilseier ei korrigering av netto driftsresultat i enkelte år. Under visast tabell hvor netto driftsresultat er korrigert med bruk av og avsetjing til bundne driftsfond.

Netto driftsresultat korrigert for bundne fond utgjorde 0,70 prosent av driftsinntektene, mot - 0,27 prosent i 2017.

Rekneskapsskjema 1A viser korleis frie disponible inntekter, etter fråtrekk for renter og avdrag, er nytta til avsetjingar, finansiering av årets investeringar og fordelt på rammeområda.

6.1 Årets meir-/mindreforbruk

Driftsrekneskapen for Møre og Romsdal fylkeskommune 2019 viser eit samla mindreforbruk på 251 mill.

6.2 Sum frie disponible inntekter

Av totale frie inntekter på 4 390 mill kroner utgjer samla skatt og rammetilskott 4 361 mill. Det er 119,5 mill meir enn budsjettert og ei auke på 5,4 prosent frå året før. Av dette utgjer skatteinntektene 1 615 mill. kroner. Det er ei auke på 4,9 prosent, og 93,2 mill. kroner meir enn budsjettert. Rammetilskot inkl. skatteutjamning utgjorde 2 745 mill. kroner. Det er 26,3 mill. kroner meir enn budsjettert og ein vekst på 5,7 prosent frå året før. Fylkeskommunen har i 2019 fått og inntektsført skjønnsmidler på 61 mill som ikkje er budsjettert. Midlane gjeld kompensasjon for feil i berekningsgrunnlaget knytt til midlar til tunnelsikkerheit for 2020. Totalt er fylkeskommunen kompensert for 70,833 mill. Av dette er 61 mill innbetalt til fylkeskommunen i 2019, og inntekstført i 2019 i tråd med God kommunal regnskapsskikk. Resterande er innbetalt og inntektsført i 2020. Fylkeskommunen fekk også ei auke i revidert nasjonalbudsjett på 3,5 mill knytt til kompensasjon for betalt pensjonspremie for tilsette i Statens vegvesen for arbeid utført på fylkesvegnettet i 2019. Skatteutjamninga ga ei mindreinntekt på 37,6 mill.

I "Andre generelle statstilskot" inngår 2,6 mill. kroner i rentekompensasjon til skoleanlegg og 16,6 mill. kroner i rentekompensasjon til vegtiltak.

Avviket mellom budsjett og rekneskap inngår i netto mindreforbruk og vil bli handsama i evalueringssaka i Fylkestinget i april.

Overskot på konsesjonskraft ("Generelle overføringar frå andre") var 7,2 mill. kroner mot budsjettert 5,0 mill. kroner.

6.3 Netto finansutgifter

I rekneskapsskjema 1A inngår renteutgifter, utbytte, tap og gevinst på finansielle instrument og renteinntekter utanom ubrukte tilskot som etter krav skal stå på bundne fond og eigen bankkonto. I siste tilfelle blir renteinntektene ført på aktuelt rammeområde og tillagt fond. På ramme D10 Kulturtenester er det inntektsført og avsett 2,0 mill. kroner, og på ramme D11 Regional- og Næringsutvikling er det inntektsført og avsett 3,4 mill kroner.

Netto finansutgifter i Skjema 1A utgjer 278,2 mill. kroner, det er 20,3 mill. kroner mindre enn budsjettert og ei nedgang på 2,8 prosent frå 2018.

Renteinntekter og utbytte er samla 37,2 mill. kroner, det er 12,5 mill. kroner meir enn budsjettert og 53,7 prosent meire enn året før. Det er ført utbytte frå Svorka Energi AS på 2,0 mill. kroner.

Påløpte renteutgifter utgjer 111,4 mill. kroner, det er 0,9 mill. kroner mindre enn budsjettert. Per 31.12.19 var det ikkje inngått rentebytteavtalar. Tilbakebetaling av vegforskoteringar på 23,1 mill. kroner er ført som avdrag på lån.

6.4 Netto avsetjing frie inntekter

Møre og Romsdal fylkeskommune amortiserer premieavviket over eit år. I budsjettvedtaket er det føresett at årets premieavvik skal settast av til fond og dekke neste års tilbakeføring. I årsbudsjettet er er det imidlertid ikkje ført opp beløp på avsetjinga, og premieavviket på -62,3 mill. kroner er derfor ikkje avsett.

6.5 Overføring til investeringsrekneskapen

Det er ikkje budsjettert med overføringar til investeringsrekneskapen for 2019.

6.6 Ufordelte utgifter/inntekter pensjon

Fylkestinget har fordelt disponible frie inntekter på ti fylkestingsrammer utanom reservepost. Driftsbudsjettet blir vedtatt som nettorammer, og hovudutvala kan omdisponere mellom sine utvalsrammer. Netto budsjettering betyr at eventuelle meirinntekter kan disponerast fritt på vedkomande rammeområde.

Meirverdiavgift med rett til kompensasjon påverkar ikkje netto ramme, då mva-kompensasjon blir inntektsført på samme ramme som utgifta er ført. Det er i 2019 inntektsført 193,2 mill. kroner i kompensasjon for meirverdiavgift på driftsutgifter, mot 193,4 mill. kroner i 2018.

7.1 Budsjettavvik på rammeområda

I resultatet for rammeområda inngår netto driftsresultat, bruk av driftsmidlar til investeringar, bruk av avsetjingar frå tidlegare år og avsetjingar i året til bundne fond.

Netto utgifter på driftsrammene var samla 3 860,8 mill. kroner, det er 108,2 mill. kroner mindre enn budsjettert og ei nedgang på 1 prosent frå året før. Budsjettavvik på dei ulike rammeområda er kommentert i årsrapport og i fylkestingssak om rekneskap og resultatvurdering.

7.2 Interne finansieringspostar rekneskapsskjema 1B

Øyremerka tilskot blir berre delvis budsjettert. Tilskot som ikkje er brukt ved årsskiftet, blir avsett til bundne fond. Når utgiftene påløper seinare år, blir avsette midlar brukt til finansiering. Netto rammer blir dermed ikkje påverka. Budsjettreglementet gir høve til å bruke av driftsrammene til investeringsformål. I 2019 er 3,8 mill. kroner brukt til å finansiere investeringar. Avsetjing og bruk av fond er omtalt i note 12.

7.3 Tap på krav i drifta

I driftsrekneskapen er det ført 307 000 kroner som tap på krav, mot 954 000 kroner året før. Krav tapsførast når det er konstatert tapt, eller når det etter ei vurdering anses overveiande sannsynleg at kravet ikkje vil bli betalt.

8.1 Årets finansieringsbehov

8.2 Investeringar i anleggsmidlar

Investeringsrekneskapen viser 1,8 mrd. kroner i brutto utgifter til anleggsmidlar, det er 76, mill. kroner mindre enn budsjettert. 90 prosent av investeringsutgiftene gjeld samferdsel. Det er brukt 596,6 mill. kroner til fylkesvegar, 27,8 mill. til rassikring og 1,2 mill. på Nordøyvegen. Investeringar i skolebygg utgjer 117,6 mill. kroner, det er 21,6 mill. kroner mindre enn budsjettert.

Sjå rekneskapskjema 2B for nærmare spesifikasjon av investeringar i anleggsmidlar.

Nordøyvegen vart oppretta i rekneskapen som eige prosjekt i 2013. Fylkestinget vedtok i sak T-78/16 å realisere prosjektet, og endelig finansiering blei vedteke i desember 2018 (sak T-58/18). Estimert totalt låneopptak til finansiering av Nordøyvegen er på 3 197 mill. kroner. Prosjektet er antatt ferdigstillt i midten av 2022. Budsjettavvik og behov for rebudsjettering av investeringsmidlar blir vurdert i saka om rekneskap med resultatvurdering til fylkestinget.

Aksjar og andelar i selskap som fylkeskommunen har ei spesiell interesse av å engasjere seg i er klassifisert som anleggsmidlar. Fylkeskommunen sine finansielle anleggsmidlar er vist i note 10. Utanom pålagt innskotskapital i KLP er det investert i aksjar i tre selskap for til saman 1,2 mill. kroner.

8.3 Avsetjingar

Sal av aksjar for 0,001 mill. kroner er sett av til investeringsfond. Dette gjeld oppgjer ved avvikling av Spjelkavik Arena AS.

8.4 Finansiering av investeringsutgifter

Investeringsbudsjettet er sett opp med felles finansiering. Det betyr at utanom øyremerka tilskot, bundne fond og bruk av driftsrammer, er investeringsavgiftene finansiert samla.

1) Det er brukt 933,0 mill. kroner av lånemidlar til å finansiere investeringar i anleggsmidlar. Behaldninga av ubrukte lån er redusert frå 100,4 mill. kroner i 2018 til 69,4 mill. kroner ved utgangen av 2019. Lånegjelda er omtalt i note 13.

2) I budsjettet var det rekna med at mva-kompensasjon ville utgjere 18,4 prosent av brutto investeringar i anleggsmidlar. Mottatt kompensasjon utgjer 18,1 prosent av utgiftene, og det er 19,5 mill. kroner mindre enn føresett i budsjettet.

3) Budsjettert rentekompensasjon til vegtiltak, 11,4 mill. kroner, er overført frå driftsrekneskapen til delfinansiering av investeringsutgifter på Nordøyvegen.

4) Det er brukt 3,8 mill. kroner av driftsrammene til å finansiere utgifter ført i investeringsrekneskapen.

Kjøp av utstyr til kostpris over 100 000 kroner og som har ei økonomisk levetid på minst 3 år blir ført i investeringsrekneskapen og aktivert. Anleggsmidlar blir avskrivne med like store årlege beløp over levetida. Avskrivingar blir rapportert i KOSTRA, men inngår ikkje i netto driftsresultat.

Løn til eigne tilsette

Løn til eigne tilsette er belasta investeringsprosjekt og aktivert med 5,0 mill. kroner (5,0 mill. kroner i 2018). Statens Vegvesen har belasta investeringar i fylkesvegar med 67,7 mill. kroner i kalkulatorisk løn (60,7 mill. kroner i 2018).

Byggjelånsrenter

For eit prosjekt (Nordøyvegprosjektet) er det aktivert byggjelånsrenter med 4,7 mill kroner i 2019. Øvrige investeringar er ikkje belasta med byggjelånsrenter. Det visast til rekneskapsprinsippa.

Nedskrivingar

Det er i 2019 gjort ei nedskriving på 3,3 mill (32,0 mill i 2018) av aktiverte planleggingskostnadar knytta til fylkesvegar for prosjekt som ikkje har finansiering i inneverande økonomiplanperiode og kor det er usikkerheit om eller når desse prosjekta vil starte opp.

Vederlagsfri overtaking av vegprosjekt

I forbindelse med vederlagsfri overtaking av to vegprosjekt forskotert og utført av andre er det i 2019 utgiftsført i investeringsrekneskapen og aktivert følgjande investeringar:

Tilsvarande beløp er tilsaman ført som inntekt under "Overføringar" og "Kompensasjon for meirverdiavgift" i investeringsrekneskapen.

Aksjar og andelar som er bestemt til varig eige og er næringspolitisk eller samfunnsmessig motivert samt utlån med løpetid utover eitt år, blir klassifisert som anleggsmidlar.

Aksjar og andelar

Kommentarar:

Jamfør sak T66/17 går fylkeskommunen pr. 1.1.19 ut av sitt eigarskap i Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Midt-Norge IKS. Det har ikkje vært skutt inn andelskapital, kun tilskotskapital som er belasta rekneskapen løpande. Det er såleis ikkje noen vinst eller tap ved utmeldinga.

Spjelkavik Arena AS blei avvikla i 2019. Oppgjer er utbetalt til fylkeskommunen i 2019.

Der hvor bokført verdi avviker frå opprinneleg kostpris er det gjort ei nedskriving av verdien som følgje av verdinedgang som ikkje er forventa å være forbigåande.

Det visast for øvrig til note 8. om kjøp og sal av aksjar og andelar i året.

Utlån

Opptente renter av utlån til Møre og Romsdal Såkornfond AS, 0,8 mill. kroner er i samsvar med inngått avtale lagt til hovudstolen og ført som utlån.

Finansielt motiverte investeringar i verdipapir blir ført som omløpsmidlar.

Marknadsbaserte verdipapir (m.a. sertifikat, obligasjonar og aksjar) er klassifisert som omløpsmiddel og vurdert til verkeleg verdi. Verkeleg verdi er fastsatt til marknadsverdi pr. 31.12 i rekneskapsåret.

12.1 Eigenkapitalkonti

12.2 Disposisjonsfond - avsett og brukt i året

12.3 Disposisjonsfond etter formål

12.4 Bundne driftsfond - avsett og brukt i året

12.5 Investeringsfond

12.6 Finansfondet (sal kraftaksjar)

12.7 Prinsippendringar som påverkar arbeidskapitalen

12.8 Kapitalkonto

Saldo på kapitalkonto viser kor stor del av anleggsmidla som ikkje er finansiert med gjeld.

13.1 Tilgang og bruk av lånemidlar

I 2019 er det tatt opp tre nye lån i Kommunalbanken og eit sertifikatlån i Den Norske Bank. I tillegg er det refinansiert eit lån i Kommunalbanken. Lån som ikkje er brukt er ført på memoriakonto med saldo 69,1 mill. kroner per 31.12.2019, ei nedgang på 31 mill frå 2018.

13.2 Endring i lånegjeld

Per 31.12.19 var lånegjelda 5 761,3 mill. kroner, det er ein auke på 689,4 mill. kroner frå året før. I perioden 01.01.16 - 31.12.19 auka lånegjelda med 1 365,6 mill. kroner, ei auke på 31,1%. Betalte avdrag på gjeld utanom forskoteringar gjekk ned frå 190,5 mill. kroner i 2018 til 189,6 mill. kroner i 2019. Tilbakebetaling av forskoteringar til Imarfinans AS og Atlanterhavstunnelen AS er ført som avdrag. Påløpte netto renter på lånegjeld var i 2018 111,4 mill. kroner, det er ei vekst på 14,5% frå året før.

13.3 Lånegjeld fordelt på kreditorar

Sertifikatlån forfell i løpet av året men skal reknast som langsiktig gjeld. I 2020 må fylkeskommunen ut i lånemarknaden å refinansiere ca 1,2 mrd. kroner. I tillegg er det budsjettert med 1,7 mrd. kroner i nye lån, slik at fylkeskommunen må ut i lånemarknaden med i alt 2,9 mrd. kroner.

13.4 Renter

Det blir ikkje betalt renter på vegforskoteringar. Gjennomsnittleg vekta rentesats per 31.12.19 er 2,38% mot 2,12% året før. Gjennomsnittleg vekta renteløpetid per 31.12.19 er 2,56 år mot 2,3 året før. Per 31.12.19 var det ikkje inngått rentebytteavtaler.

Staten kompenserer ein del av renteutgiftene knytt til nybygg og utbetring av skolebygg og investeringar i fylkesvegar. Tilskotta er basert på låneramme og rentesats fastsett av staten.

13.5 Minste lovlege avdrag

Kommunelova har krav om kor mykje avdrag på langsiktig gjeld som minst skal betalast i året. Reglane bygger på eit prinsipp om at det skal vere samanheng mellom levetida på eigedelar av varig verdi og gjennomsnittleg avdragstid på lånegjelda. I dag kan både vektingsmodellen (regnearkmodellen) og ein enklare metode nyttast. I NOU 2016:4 Ny kommunelov er det foreslått at vektingsmodellen ikkje lenger kan nyttast.

13.6 Forskoteringer fylkesvegar

Ifølge retningslinjer for forskotering av fylkesvegar vedtatt av fylkestinget i sak T-32/10, skal forskoteringar refunderast utan kompensasjon for prisstigning og renter.

Fylkeskommunen kan gi garantiar med heimel i Kommunelova § 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantiar fastsett av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Selskap med garantiansvar blir vurdert i årleg melding til fylkestinget om oppfølging av fylkeskommunen sine interesser i selskap og føretak. I meldinga for 2018, sak T-60/19, er det lagt til grunn at selskapa kan betene gjelda.

Fylkeskommunen har i løpet av rekneskapsåret ikkje fått krav om å innfri garantiar eller dekke tap.

Fylkestinget vedtok i sak T- 89/16 å stille sjølvskyldnargaranti på samla 525 mill. kroner for lån som bompengeselskapet tar opp til finansiering av Nordøyvegen. Garantien gjeld frå første opptrekk og gjennom innkrevjingsperioden på 20 år. Fylkestinget vedtok i sak T-81/19 å stille sjølvskyldnargaranti på 720 mill kroner, med tillegg av 10% av til ei kvar tid gjeldande hovudstol til dekking av renter og omkostningar, samla 800 mill. for lån som bompengeselskapet tar opp til finansiering av Nordøyvegen. Garantien gjeld frå første opptrekk og gjennom innkjrevjingsperioden på 25 år. Dette vedtaket erstattar tidlegare vedtak i T-89/16 om ein selvskjyldnarkausjon på 525 mill.

I forbindelse med skifte av juridisk eining frå Eksportvegen AS til Vegamot AS har fylkestinget i sak T - 104/19 vedteke å stille sjølvskyldnargaranti begrensa oppad til 545 mill med tillegg av inntil 10 % av til ein kvar tid gjeldande hovudstol til dekking av påløpte renter og omkostningar, samla 600 mill. kroner.

Fylkestinget vedtok i sak T-16/18 å stille sjølvskyldnargaranti på samla 1 190 mill. kroner for lån som bompengeselskapet tar opp til finansiering av ny E39 Lønset - Hjelset. Garantien gjeld frå første opptrekk og gjennom innkrevjingsperioden på 15 år.

I tillegg til dei ovanståande garantiar har Møre og Romsdal fylkeskommune stilt garantiar for rentebytteavtalar knytta til hovedstol for enkelte av låna.

Fylkeskommunen har løpande avtale med Fylkeshuset AS om leige av administrasjonslokale. Årleg leigekostnad er for tida 18,2 millioner kroner.

Fylkestinget har vedteken å gi årlige driftstilskot til å dekke renter og avdrag til andres investeringar.

I sak T-13/09 er det gjort vedtak om å dekke renter og avdrag over 15 år (fram til 2025) på eit lån på totalt 30 mill, knytt til finansiering av kulturhuset Plassen for Teatret Vårt AS og Stiftelsen Molde Intarnational Jazz Festival. Skriftelege avtaler om dei ekstraordinære driftstilskota vart utarbeida og signert i 2018. Tilskotet er begrensa oppad til 2,89 mill. kroner pr. år. Det er betalt ut forskot på tilskot og resterande tilskot utgjer inntil 17,34 mill. kroner.

Det er inngått avtale med Stiftelsen Romsdalsmuseet om årleg tilskot i 30 år (fram til 2042) som skal dekke renter og avdrag på eit lån på 48,5 mill. kroner. Resterande forpliktelse utgjer avdrag på 34,621 mill. kroner, med tillegg av faktiske rentekostnadar fram til lånet er nedbetalt.

1) Fylkeskommunen har rettigheter på konsesjonskraft. Det som ikkje blir benytta i eigen virksomhet blir solgt. Tafjord Marked AS handterer sal av konsesjonskraft for fylkeskommunen. Brutto sal av konsesjonskraft er ført under rekneskapslinja Andre sals- og leigeinntekter, mens det er budsjettert med netto sal på 5 mill under rekneskapslinja Andre overføringar. I 2019 er netto sal berekna til 7,2 mill, mot 7,0 mill i 2018, og ført under Andre overføringar medan motpost er belasta på rekneskapslinja Fordelte utgifter. For 2020 er det ikkje budsjettert med sal av konsesjonskraft. Fylkeskommunen vil på grunn av kommunesammanslåing miste størsteparten av konsesjonskrafta, og vil ikkje ha overskotskraft å selje.

2) Kollektivinntekter buss og hurtigbåt består i hovudsak av sal av billettar til persontrafikk.

3) Kollektivinntekter ferge består av både persontrafikk og næringstrafikk.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Forskrift om krav til føring av adskilte rekneskap mv. som gjeld frå 2015. Etter § 5 i forskrifta skal det utarbeidast resultatoppstilling for dei ulike delane av tannhelsetenesta:

a. Tenester som tilbys heilt eller delvis vederlagsfritt etter lov om tannhelsetenester
b. Tenester som tilbys vaksne mot betaling i område utan anna tilstrekkeleg tilbod
c. Tenester som tilbys vaksne om betaling i område med konkurranse frå private tenesteytarar.

Gruppe b er vurdert å ikkje vere aktuell for tannhelsetenesten i Møre og Romsdal.

Direkte utgifter er delt på grunnlag av kor stor del betalande pasientar utgjer av samla behandla pasientar. I 2019 var andelen 11,4 prosent. Øvrige utgifter er delt med utgangspunkt i kor stor del av netto driftsutgifter (utanom avskrivingar) tannhelse utgjer av netto driftsutgifter på rammeområda samla.

Resultat pasientbehandling tannhelse

I 2018 og 2019 har Fylkestannlegen hatt ei nedgang i betalande pasientar, dette har gitt seg utslag i eit underskot på dei betalande pasientane.

Sluttoppgjer for arbeidet med rehabilitering av Fannefjordtunnelen vart belasta rekneskapen i 2016. Møre og Romsdal fylkeskommune og entreprenør er usamde om beløpets størrelse, og det er framleis uklart kva løysing det blir.

Fylkeskommunen har fått krav på om lag 16 mill. kroner frå Torghatten knytt til ekstra bemanning. Det er ikkje einighet om kravet og status er uklar.

Fylkeskommunen kan få ei ekstra kostnad knytta til at Autopassbrikke ikkje er teken i bruk som forutsett i eit av sambanda i 2019. Fergeselskapa har varsla at dei vil kreve å få dekka kostnad til ekstra mannskap for billettering. Krav er ikkje motteken og beløp på kravet er ukjend.