Fylkeskommunen er underlagt politisk styring med fylkestinget som øvste organ og fylkesordførar som øvste leiar. Fylkesrådmannen er administrasjonssjef og leier dei administrative einingane i fylkeskommunen.

Fylkeskommunen er delt inn i fem linjeavdelingar (utdanning, samferdsel, regional- og næring, kultur og tannhelse) og fire stabsavdelingar (organisasjonsavdelinga, plan- og analyse, bygg- og eigedom og juridisk avdeling).

Møre og Romsdal fylkeskommune driv 23 vidaregåande skuler, 2 fagskuler og 37 tannhelseklinikkar.

Kommunale føretak

Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje oppretta kommunale føretak (KF).

Heileigde aksjeselskap og interkommunale selskap fylkeskommunen er medeigar i

"§ 27 samarbeid"

Møre og Romsdal deltar saman med alle fylkeskommunane utanom Oslo i samarbeidet Nasjonal digital læringsarena NDLA. Hordaland fylkeskommune er kontorkommune.

Møre og Romsdal fylkeskommune har fem heileigde aksjeselskap. AS Kirkegaten 1A i Ålesund ble kjøpt i 2017 med formål om å sikre tenleg areal for mogleg vidareutvikling av bygget til museumsføremål. Stiftelsen Kulturkvartalet driv i dag museum i bygget. Møre og Romsdal Utvikling AS er etablert med føremål å leggje til rette for samfunnsmessige utviklingsprosjekt. Spjelkavik Arena AS blei stifta i 2017 med føremål å byggje Spjelkavik Arena. Trafikkterminalen Kristiansund AS har til føremål å drifte persontrafikkterminal i byen. Ocean Industry School AS er etablert for å auke elevanes kunnskap om, og interesse for, de arbeids- og karrieremuligheter som finns i dei havbaserte næringane.

Møre og Romsdal fylkeskommune er medeigar i fem interkommunale selskap. GasssROR IKS har til formål å medverke til utvikling av fysisk infrastruktur og tilrettelegging for næringsutvikling i regionen. Åknes/Tafjord Beredskap IKS overvakar ustabile fjellparti og gir mellom anna bistand til utarbeiding av kommunale beredskapsplanar. Fylkestinget vedtok i sak T-76/16, jf. sak T-28/15 å tre ut av selskapet. Møre og Romsdal Revisjon IKS vart stifta i 2016 av Møre og Romsdal fylkeskommune og 17 kommunar på Nordmøre og i Romsdal. Selskapet har kontoradresse Kristiansund. IKA Møre og Romsdal er eit interkommunalt selskap eigd av alle kommunane i fylket og Møre og Romsdal fylkeskommune. Selskapet skal arbeide for at arkivmateriale frå medlemane blir teke vare på og gjort tilgjengeleg til ulike formål og har forretningsadresse Ålesund. Eigardelane blir justert kvart fjerde år på grunnlag av folketal, og fylkeskommunen sin eigardel er no 17,1%. VIGO IKS vart stifta i 2012 for å oppnå gode, enkle og framtidsretta IKT-system for eigarar og brukarar.

Kollektiv transport

Møre og Romsdal fylkeskommune har inngått avtalar med private trafikkselskap om levering av kollektiv transport, skoleskyss og TT-tenester. Fylkeskommunen inngår bruttokontraktar, det inneber at fylkeskommunen har ansvar for inntektssida.

Sams vegadministrasjon

Staten har ansvar for å stille med sams vegadministrasjon på regionalt nivå. Ordninga inneber at staten og fylkeskommunane bruker same vegadministrasjon for å utføre høvesvis riks- og fylkesvegoppgåver. Utgifter til overordna leiing og planlegging, samt arbeid med drift- og vedlikehaldsoppgåver blir dekt innanfor Statens vegvesen sitt budsjett. Utgifter til planlegging, prosjektering mv. av fylkeskommunale veginvesteringar blir belasta fylkeskommunen.

Det er beslutta at fylkesveiadministrasjonen frå 1.1.2020 skal overførast til fylkeskommunane.

Fylkeskommunen har kollektive pensjonsordningar i Statens Pensjonskasse (SPK) for pedagogisk personale og i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for øvrige tilsette. Ordningane sikrar ytingsbasert pensjon og omfattar alders-, uføre, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidlegpensjon med samla pensjonsnivå på 66 prosent etter samordning med folketrygda. For AFP 62 - 66 år har arbeidsgjevar valt 100 prosent utjamning.

Premieavviket er eit estimert netto avvik mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnader. Dersom pensjonspremien overstig årets netto pensjonskostnad, skal årets premieavvik førast til inntekt. Motsatt skal årets premieavvik utgiftsførast dersom pensjonskostnaden er større enn pensjonspremien. Møre og Romsdal fylkeskommune amortiserer tidlegare års premieavvik over eitt år.

5.1.Driftsresultat

Netto driftsresultat er brutto driftsresultat fråtrekt renter, avdrag og avskrivingar. Resultatet viser kor mykje fylkeskommunen har igjen til avsetjingar og investeringar og er eit uttrykk for kor stor økonomisk handlefridom fylkeskommunen har.

Rekneskapsmessig resultat (meir-/mindreforbruk) er netto driftsresultat fråtrekt avsetjingar, bruk av avsetjingar og overføring til investering. Sidan budsjettet er sett opp i balanse, er det rekneskapsmessige resultatet lik summen av alle avvik mellom budsjett og rekneskap.

Møre og Romsdal fylkeskommune hadde i 2018 eit rekneskapsmessig mindreforbruk på 39,7 mill. kroner, det er 94,1 mill. kroner mindre enn året før. Netto driftsresultat var positivt, 65,5 mill. kroner. Det er 73,0 mill. kroner betre enn året før. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anbefalt at netto driftsresultat for fylkeskommunane over tid bør være på 4 prosent. Møre og Romsdal sitt netto driftsresultat utgjorde 1,2 prosent av driftsinntektene. Etter TBU sin anbefaling burde resultatet vært ca. 218 mill. kroner.

5.2 Korrigert netto driftsresultat

Fylkeskommunen får kvart år overført betydelege øyremerka tilskot frå staten til ulike tiltak. Øyremerka tilskot som ikkje er brukt i året blir avsett til bundne fond og brukt når utgiftene kjem seinare år. Ubrukte tilskot påverkar netto driftsresultat, men ikkje det rekneskapsmessige resultatet. Eit betre mål på fylkeskommunen sin handlefridom vil være netto driftsresultat korrigert for avsetjing og bruk av bundne driftsfond.

Netto driftsresultat korrigert for bundne fond utgjorde 0,70 prosent av driftsinntektene, mot - 0,27 prosent i 2017.

Rekneskapsskjema 1A viser korleis frie disponible inntekter, etter fråtrekk for renter og avdrag, er nytta til avsetjingar, finansiering av årets investeringar og fordelt på rammeområda.

6.1 Årets meir-/mindreforbruk

Driftsrekneskapen for Møre og Romsdal fylkeskommune 2018 viser eit samla mindreforbruk på 39,7 mill.

6.2 Sum frie disponible inntekter

Samla skatt og rammetilskot er inntektsført med 4 137,3 mill. kroner. Det er 14,3 mill. kroner meir enn budsjettert og ein vekst på 2,5 prosent frå året før. Skatteinntektene var 1 539,3 mill. kroner. Det er ein vekst på 4,9 prosent, og 30,3 mill. kroner mindre enn budsjettert. Rammetilskot inkl. skatteutjamning utgjorde 2 598,0 mill. kroner. Det er 16 mill. kroner mindre enn budsjettert og ein vekst på 1,2 prosent frå året før.

I "Andre generelle statstilskot" inngår 2,6 mill. kroner i rentekompensasjon til skoleanlegg og 17,1 mill. kroner i rentekompensasjon til vegtiltak. Budsjetterte midlar på 11,4 mill til vegtiltak er i samsvar med fylkestingsvedtak overført til investeringsrekneskapen og nytta til delfinansiering av Nordøyvegen, sjå note 6.5. Inntekta i 2018 er 5,7 mill over budsjett etter tillegg i Prop 85 S/Innst. 400 S (2017-2018) (Revidert budsjett). Avviket mellom budsjett og rekneskap inngår i netto mindreforbruk og vil bli handsama i evalueringssaka i Fylkestinget i april.

Overskot på konsesjonskraft ("Generelle overføringar frå andre") var 7,0 mill. kroner mot budsjettert 5,0 mill. kroner.

6.3 Netto finansutgifter

I rekneskapsskjema 1A inngår renteutgifter, utbytte, tap og gevinst på finansielle instrument og renteinntekter utanom ubrukte tilskot som etter krav skal stå på bundne fond og eigen bankkonto. I siste tilfelle blir renteinntektene ført på aktuelt rammeområde og tillagt fond. På ramme D10 Kulturtenester er det inntektsført og avsett 1,2 mill. kroner, og på ramme D11 Regional- og Næringsutvikling er det inntektsført og avsett 2,5 mill kroner.

Netto finansutgifter i Skjema 1A utgjer 286,3 mill. kroner, det er 8,6 mill. kroner mindre enn budsjettert og ein auke på 9,2 prosent frå 2017.

Renteinntekter og utbytte er samla 24,2 mill. kroner, det er 2,9 mill. kroner meir enn budsjettert og 18,2 prosent meire enn året før. Det er ført utbytte frå Svorka Energi AS på 1,5 mill. kroner.

Påløpte renteutgifter utgjer 97,3 mill. kroner, det er 7,0 mill. kroner mindre enn budsjettert. Per 31.12.18 var det ikkje inngått rentebytteavtalar. Tilbakebetaling av vegforskoteringar på 21,4 mill. kroner er ført som avdrag på lån.

6.4 Netto avsetjing frie inntekter

Møre og Romsdal fylkeskommune amortiserer premieavviket over eit år. I budsjettvedtaket er det føresett at årets premieavvik skal settast av til fond og dekke neste års tilbakeføring. I årsbudsjettet er er det imidlertid ikkje ført opp beløp på avsetjinga, og premieavviket på -36,5 mill. kroner er derfor ikkje avsett.

6.5 Overføring til investeringsrekneskapen

Fylkestinget har vedtatt at rentekompensasjon for vegtiltak skal nyttast til delfinansiering av Nordøyvegen. Budsjettert kompensasjon, 11,4 mill. kroner, er overført til investeringsrekneskapen. Totalt mottatt 17,1 mill, sjå note 6.2 for nærmare forklaring.

6.6 Ufordelte utgifter/inntekter pensjon

Fylkestinget har fordelt disponible frie inntekter på ti fylkestingsrammer utanom reservepost. Driftsbudsjettet blir vedtatt som nettorammer, og hovudutvala kan omdisponere mellom sine utvalsrammer. Netto budsjettering betyr at eventuelle meirinntekter kan disponerast fritt på vedkomande rammeområde.

Meirverdiavgift med rett til kompensasjon påverkar ikkje netto ramme, då mva-kompensasjon blir inntektsført på samme ramme som utgifta er ført. Det er inntektsført 193,4 mill. kroner i kompensasjon for meirverdiavgift på driftsutgifter, mot 191,6 mill. kroner i 2017.

7.1 Budsjettavvik på rammeområda

I resultatet for rammeområda inngår netto driftsresultat, bruk av driftsmidlar til investeringar, bruk av avsetjingar frå tidlegare år og avsetjingar i året til bundne fond.

Netto utgifter på driftsrammene var samla 3 900,8 mill. kroner, det er 25,4 mill. kroner mindre enn budsjettert og ein auke på 2,4 prosent frå året før. Budsjettavvik på dei ulike rammeområda er kommentert i årsrapport og i fylkestingssak om rekneskap og resultatvurdering.

7.2 Interne finansieringspostar rekneskapsskjema 1B

Øyremerka tilskot blir berre delvis budsjettert. Tilskot som ikkje er brukt ved årsskiftet, blir avsett til bundne fond. Når utgiftene påløper seinare år, blir avsette midlar brukt til finansiering. Netto rammer blir dermed ikkje påverka. Budsjettreglementet gir høve til å bruke av driftsrammene til investeringsformål. I 2018 er 6,1 mill. kroner brukt til å finansiere investeringar. Avsetjing og bruk av fond er omtalt i note 12.

7.3 Tap på krav i drifta

I driftsrekneskapen er det ført 954 000 kroner som tap på krav, mot 380 000 kroner året før. Det er berre ført tap som er konstatert.

8.1 Årets finansieringsbehov

8.2 Investeringar i anleggsmidlar

Investeringsrekneskapen viser 936,2 mill. kroner i brutto utgifter til anleggsmidlar, det er 126,5 mill. kroner mindre enn budsjettert. 79 prosent av investeringsutgiftene gjeld samferdsel. Det er brukt 613,3 mill. kroner til fylkesvegar, 5,8 mill. til rassikring og 113,0 mill. på Nordøyvegen. Investeringar i skolebygg utgjer 136 mill. kroner, det er 25,8 mill. kroner mindre enn budsjettert.

Av de 136 mill utgjer 27 mill oppgraderingstiltak.

Sjå rekneskapskjema 2B for nærmare spesifikasjon av investeringar i anleggsmidlar.

Nordøyvegen vart oppretta i rekneskapen som eige prosjekt i 2013. Fylkestinget vedtok i sak T-78/16 å realisere prosjektet, og endelig finansiering blei vedteke i desember 2018 (sak T-58/18). Estimert totalt låneopptak til finansiering av Nordøyvegen er på 3 197 mill. kroner. Prosjektet er antatt ferdigstillt i midten av 2022. Budsjettavvik og behov for rebudsjettering av investeringsmidlar blir vurdert i saka om rekneskap med resultatvurdering til fylkestinget.

Aksjar og andelar i selskap som fylkeskommunen har ei spesiell interesse av å engasjere seg i er klassifisert som anleggsmidlar. Fylkeskommunen sine finansielle anleggsmidlar er vist i note 10. Utanom pålagt innskotskapital i KLP er det investert i aksjar i to selskap for til saman 2,4 mill. kroner.

8.3 Avsetjingar

Sal av aksjar for 0,089 mill. kroner er sett av til investeringsfond.

8.4 Finansiering av investeringsutgifter

Investeringsbudsjettet er sett opp med felles finansiering. Det betyr at utanom øyremerka tilskot, bundne fond og bruk av driftsrammer, er investeringsavgiftene finansiert samla.

1) Det er brukt 539,0 mill. kroner av lånemidlar til å finansiere investeringar i anleggsmidlar. Behaldninga av ubrukte lån er auka frå 87,4 mill. kroner i 2017 til 100,4 mill. kroner ved utgangen av 2018. Lånegjelda er omtalt i note 13.

2) I budsjettet var det rekna med at mva-kompensasjon ville utgjere 16,5 prosent av brutto investeringar i anleggsmidlar. Mottatt kompensasjon utgjer 17,5 prosent av utgiftene, og det er 11,3 mill. kroner mindre enn føresett i budsjettet.

3) Budsjettert rentekompensasjon til vegtiltak, 11,4 mill. kroner, er overført frå driftsrekneskapen til delfinansiering av investeringsutgifter på Nordøyvegen.

4) Det er brukt 6,1 mill. kroner av driftsrammene til å finansiere utgifter ført i investeringsrekneskapen.

Kjøp av utstyr til kostpris over 100 000 kroner og som har ei økonomisk levetid på minst 3 år blir ført i investeringsrekneskapen og aktivert. Anleggsmidlar blir avskrivne med like store årlege beløp over levetida. Avskrivingar blir rapportert i KOSTRA, men inngår ikkje i netto driftsresultat.

Løn til eigne tilsette er belasta investeringsprosjekt og aktivert med 5,0 mill. kroner (5,3 mill. kroner i 2017). Statens Vegvesen har belasta investeringar i fylkesvegar med 60,7 mill. kroner i kalkulatorisk løn (60 mill. kroner i 2017).

Ingen investeringsprosjekt er belasta med byggjelånsrenter.

Det er i 2018 gjort ei nedskriving av aktiverte planleggingskostnadar knytta til fylkesvegar for prosjekt som ikkje har finansiering i inneverande økonomiplanperiode og kor det er usikkerheit om eller når desse prosjekta vil starte opp.

Aksjar og andelar som er bestemt til varig eige og er næringspolitisk eller samfunnsmessig motivert samt utlån med løpetid utover eitt år, blir klassifisert som anleggsmidlar.

Aksjar og andelar

Kommentarar:

Jamfør sak T66/17 går fylkeskommunen pr. 1.1.19 ut av sitt eigarskap i Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Midt-Norge IKS. Det har ikkje vært skutt inn andelskapital, kun tilskotskapital som er belasta rekneskapen løpande. Det er såleis ikkje noen vinst eller tap ved utmeldinga.

Aksjar i Naturgass Møre AS vert tvangsinnløyst i 2018. Aksjane er tidlegare nedskriven til null, men reversert til andel av bokført eigenkapital på 89. Ved tvangsinnløysinga er det tilbakebetalt iht andel av bokført eigenkapital, og det er såleis ikkje bokført vinst eller tap ved innløysinga.

Der hvor bokført verdi avviker frå opprinneleg kostpris er det gjort ei nedskriving av verdien som følgje av verdinedgang som ikkje er forventa å være forbigåande.

Det visast for øvrig til note 8. om kjøp og sal av aksjar og andelar i året.

Utlån

Opptente renter av utlån til Møre og Romsdal Såkornfond AS, 0,7 mill. kroner er i samsvar med inngått avtale lagt til hovudstolen og ført som utlån.

Finansielt motiverte investeringar i verdipapir blir ført som omløpsmidlar.

Marknadsbaserte verdipapir (m.a. sertifikat, obligasjonar og aksjar) er klassifisert som omløpsmiddel og vurdert til verkeleg verdi. Verkeleg verdi er fastsatt til marknadsverdi pr. 31.12 i rekneskapsåret.

12.1 Eigenkapitalkonti

12.2 Disposisjonsfond - avsett og brukt i året

12.3 Disposisjonsfond etter formål

12.4 Bundne driftsfond - avsett og brukt i året

12.5 Investeringsfond

12.6 Finansfondet (sal kraftaksjar)

12.7 Prinsippendringar som påverkar arbeidskapitalen

12.8 Kapitalkonto

Saldo på kapitalkonto viser kor stor del av anleggsmidla som ikkje er finansiert med gjeld.

13.1 Tilgang og bruk av lånemidlar

I 2018 er det tatt opp to nye lån i Kommunalbanken i tillegg til eit opptrekk på eit eksisterande lån, samt et nytt sertifikatlån i Sparebank 1. Eit av låna er ei refinansiering av eit lån i KLP Kommunekreditt AS. To vegforskoteringar til henholdsvis Fræna og Herøy kommunar er tilbakebetalt i 2018, men begge er tilbakebetalt med ei refinansiering i andre lån, og er derfor ikkje behandla som tilbakebetalte vegforskoteringar. I tillegg har Aure kommune forskottert vegprosjekt med 16,6 mill. kroner. Lån som ikkje er brukt er ført på memoriakonto med saldo 100,4 mill. kroner per 31.12.2018, ei auke på 13 mill frå 2017.

13.2 Endring i lånegjeld

Per 31.12.18 var lånegjelda 5 071,9 mill. kroner, det er ein auke på 340,2 mill. kroner frå året før. I perioden 01.01.15 - 31.12.18 auka lånegjelda med 1 543,4 mill. kroner, ein auke på 43,7%. Betalte avdrag på gjeld utanom forskoteringar auka frå 175,0 mill. kroner i 2017 til 190,5 mill. kroner i 2018. Tilbakebetaling av forskoteringar til Imarfinans AS og Atlanterhavstunnelen AS er ført som avdrag. Påløpte netto renter på lånegjeld var i 2018 97,3 mill. kroner, det er ei vekst på 4,1% frå året før.

13.3 Lånegjeld fordelt på kreditorar

Sertifikatlån forfell i løpet av året men skal reknast som langsiktig gjeld. I 2019 må fylkeskommunen ut i lånemarknaden å refinansiere ca 972 mill. kroner. I tillegg er det budsjettert med 901 mill. kroner i nye lån, slik at fylkeskommunen må ut i lånemarknaden med i alt 1 873 mill. kroner.

13.4 Renter

Det blir ikkje betalt renter på vegforskoteringar. Gjennomsnittleg vekta rentesats per 31.12.18 er 2,12% mot 2,06% året før. Gjennomsnittleg vekta renteløpetid per 31.12.18 er 2,3 år mot 2,1 året før. Per 31.12.18 var det ikkje inngått rentebytteavtaler.

Staten kompenserer ein del av renteutgiftene knytt til nybygg og utbetring av skolebygg og investeringar i fylkesvegar. Tilskotta er basert på låneramme og rentesats fastsett av staten.

13.5 Minste lovlege avdrag

Kommunelova har krav om kor mykje avdrag på langsiktig gjeld som minst skal betalast i året. Reglane bygger på eit prinsipp om at det skal vere samanheng mellom levetida på eigedelar av varig verdi og gjennomsnittleg avdragstid på lånegjelda. I dag kan både vektingsmodellen (regnearkmodellen) og ein enklare metode nyttast. I NOU 2016:4 Ny kommunelov er det foreslått at vektingsmodellen ikkje lenger kan nyttast.

13.6 Forskoteringer fylkesvegar

Ifølge retningslinjer for forskotering av fylkesvegar vedtatt av fylkestinget i sak T-32/10, skal forskoteringar refunderast utan kompensasjon for prisstigning og renter.

Fylkeskommunen kan gi garantiar med heimel i Kommunelova § 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantiar fastsett av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Selskap med garantiansvar blir vurdert i årleg melding til fylkestinget om oppfølging av fylkeskommunen sine interesser i selskap og føretak. I meldinga for 2016, sak T-46/17, er det lagt til grunn at selskapa kan betene gjelda. I desember 2017 fikk Norsk Tindesenter Eiendom AS betalingsproblem på grunn av uventa avgiftskrav frå Skatt Midt-Norge på 4,2 mill. Fylkesutvalet vedtok i sak U-5/18 å gå inn med 2,1 mill. kroner i ny aksjekapital.

Fylkeskommunen har i løpet av rekneskapsåret ikkje fått krav om å innfri garantiar eller dekke tap.

Fylkestinget vedtok i sak T- 89/16 å stille sjølvskyldnargaranti på samla 525 mill. kroner for lån som bompengeselskapet tar opp til finansiering av Nordøyvegen. Garantien gjeld frå første opptrekk og gjennom innkrevjingsperioden på 20 år.

Fylkestinget vedtok i sak T- 16/18 å stille sjølvskyldnargaranti på samla 1 190 mill. kroner for lån som bompengeselskapet tar opp til finansiering av ny E39 Lønset - Hjelset. Garantien gjeld frå første opptrekk og gjennom innkrevjingsperioden på 15 år.

Fylkeskommunen har løpande avtale med Fylkeshuset AS om leige av administrasjonslokale. Årleg leigekostnad er for tida 17,9 millioner kroner.

Fylkestinget har vedteken å gi årlige driftstilskot til å dekke renter og avdrag til andres investeringar.

I sak T-13/09 er det gjort vedtak om å dekke renter og avdrag over 15 år (fram til 2025) på eit lån på totalt 30 mill, knytt til finansiering av kulturhuset Plassen for Teatret Vårt AS og Stiftelsen Molde Intarnational Jazz Festival. Skriftelege avtaler om dei ekstraordinære driftstilskota vart utarbeida og signert i 2018. Det er inngått avtale med Stiftelsen Romsdalsmuseet om årleg tilskot i 30 år (fram til 2042) som skal dekke renter og avdrag på eit lån på 48,5 mill. kroner.

Dersom forpliktingane var rekneskapsført, hadde disposisjonsfondet vore belasta med 52,8 mill. kroner.

1) Fylkeskommunen har rettigheter på konsesjonskraft. Det som ikkje blir benytta i eigen virksomhet blir solgt. Tafjord Marked AS handterer sal av konsesjonskraft for fylkeskommunen. Brutto sal av konsesjonskraft er ført under rekneskapslinja Andre sals- og leigeinntekter, mens det er budsjettert med netto sal på 5 mill under rekneskapslinja Andre overføringar. I 2018 er netto sal berekna til 7 mill, mot 5,1 mill i 2017, og ført under Andre overføringar medan motpost er belasta på rekneskapslinja Fordelte utgifter.

2) Kollektivinntekter buss og hurtigbåt består i hovudsak av sal av billettar til persontrafikk.

3) Kollektivinntekter ferge består av både persontrafikk og næringstrafikk.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Forskrift om krav til føring av adskilte rekneskap mv. som gjeld frå 2015. Etter § 5 i forskrifta skal det utarbeidast resultatoppstilling for dei ulike delane av tannhelsetenesta:

a. Tenester som tilbys heilt eller delvis vederlagsfritt etter lov om tannhelsetenester
b. Tenester som tilbys vaksne mot betaling i område utan anna tilstrekkeleg tilbod
c. Tenester som tilbys vaksne om betaling i område med konkurranse frå private tenesteytarar.

Gruppe b er vurdert å ikkje vere aktuell for tannhelsetenesten i Møre og Romsdal.

Direkte utgifter er delt på grunnlag av kor stor del betalande pasientar utgjer av samla behandla pasientar. I 2018 var andelen 12,6 prosent. Øvrige utgifter er delt med utgangspunkt i kor stor del av netto driftsutgifter (utanom avskrivingar) tannhelse utgjer av netto driftsutgifter på rammeområda samla.

Resultat pasientbehandling tannhelse

I 2018 har Fylkestannlegen hatt ei nedgang i betalande pasientar, dette har gitt seg utslag i eit underskot på dei betalande pasientane.

Sluttoppgjer for arbeidet med rehabilitering av Fannefjordtunnelen vart belasta rekneskapen i 2016. Møre og Romsdal fylkeskommune og entreprenør er usamde om beløpets størrelse, og det er framleis uklart kva løysing det blir.

Fylkeskommunen har eit uavklart krav på 2,5 mill. kroner for tilleggsarbeid på eit vegprosjekt på Nordmøre.

Fylkeskommunen har fått krav på om lag 16 mill. kroner frå Torghatten knytt til ekstra bemanning. Det er ikkje einighet om kravet og status er uklar.

Fylkestinget gav i T-sak 10/14 tilsegn om eit årleg samla tilskot på inntil 13,9 mill. kroner i 30 år til A/S Operaen i Kristiansund og til stiftinga Nordmøre Museum. Tilskotet er meint å dekke renter og avdrag på eit lån på 204,1 mill. kroner til finansiering av nytt Opera- og kulturhus i Kristiansund. Prosjektet er eit spleiselag mellom Kristiansund kommune, staten og Møre og Romsdal fylkeskommune. Per i dag er statleg medfinansiering uavklart, og forpliktinga på 204,1 mill. kroner er rekna som usikker.